Til Sheepdogens Pris

Mel: Frk. Johansen

Når vår herre hadde skapt alles firbente venn,
Så fikk han pluts’lig se han hadde mye stoff igjen.
Han kunne ikke kaste det, det ville vært synd.
Han ville heller bruke det å skape nok en hund.
Og så b’ynte han å lete og han fant en passe kropp,
Men det var jo ganske naken, og kanskje måtte han gi opp.
Men vår herre ga seg ikke, ja han lette helt til kvelds
Og til slutt så fant han i et skap en helt fantastisk pels.

Ja nå hadde han skapt formen, han betraktet den en stund,
For det han stod å så på var vel en fabelaktig hund.
Men det var ikke nok, for det var no’ som manglet helt,
For hunden hadde ikke fått et gram personlighet.
Ja så tenkte han at vakthund måtte denne passe som,
Men den skuffen for den egenskapen den var ganske tom.
Men så så han i en krok en skål, hva hadde han nå der?
Den var stappfull av det stoffet som gjør hunden folkekjær.

Ja vår herre lette videre og brukte hvert et gram,
Litt arbeidslyst og lydighet og skepsis fant han fram.
Men det var blitt litt av hvert, han måtte finne mer
Og i et skap så fant han av at skuffer var det flere
Som var fulle ut av lekenhet og barnevennlighet.
Og så fant han noe rart, han visste ikke hva det het.
Men resultatet ble at hunden krevd’ respekt og høflighet.

Ja nå sitter vi og koser med den beste hund på jord.
Den kryper opp i fanget, aner ikke den er stor.
Men vi merker jo at det er mye jobb og stell
Med vask og stell av pelsen, men vi elsker deg jo lell
For din trofasthet og stahet, ja du hører det du vil
Men med hodet ditt på skakke må vi svare med et smil.
Og når den tiden kommer, ja da du skal vandre hen,
Ja så hvis vi skal ha en ny, så bli det sheepdog om igjen.

Skrevet av Gunnar Fredriksen
Medlem og sheepdogeier fra 1972 til 1983.
Til Norsk Old English Sheepdog Klubb’s 30 års jubileum. (i 2001)